Ohrensmauz - mens man lager mat

Himmelske deig

En gang i blant trenger jeg å få luftet husmoren i meg, og ingenting er som å elte å kna en deig for å føle meg i ett med de gode gamle kjøkkentradisjoner, og jeg tenker rutete duker, hekla klokkestreng og Alf Prøyssen på radioen.

Jeg digger at den omtanken jeg putter i deigen vil få den til å vokse og bli stor, smidig og himmelsk god.

Å elte å kna en deig er helt fantastisk! For det første får en ut masse aggresjon på denne måten. Har du kanskje sett Jamie Oliver når kan denger deigen ned i bordplaten så den truer med å løsne fra bordbeinene? Sånn skal det gjøres! For det andre er det kos å kjenne den rompempererte blandingen av mel og vann bli fast og fin i konsistensen under din kyndige hand.

For å få smak på deigen kan en tilsette en mengde ting: Valnøtter, chili, sesamfrø, revet ost, oliven, hvitløk, kardemomme, sukater, maismel, rugmel, speltmel, solsikkefrø, gresskarkjerner, sirup, safran, timian, karve, revet sitronskall, smør, egg, valmuefrø, yoghurt.Listen går i det uendelige.

Jeg hever alltid deigen i minst en time før jeg elter den igjen og setter den til en kort etterheving, og det bruker stor sett å bli veldig bra.

Mark Bittman, AKA the Minimalist vil ikke kna, men setter sin stolthet i å skape "the no-knead bread".

Hans teknikk har jeg aldri prøvd selv men jeg må innrømme at resultatet så meget meget fristende ut, så den skal testes ut. Men foreløpig holder meg til brødterapien min.

Donbury: Japansk pizza eller lapskaus om du vil

I Japan har de sin versjon av dagligmaten av typen man tager det man haver. Retten donbury består simpelten av ris nedi en dyp skål og så fyller du på med det du har tilgjengelig.

Det finnes dermed et utall donburyer. Oyako-donbury er en rett som sier en del om japansk humor: Retten består av kylling med egg og oversettes foreldre og barn over ris. I dag får du kjøpt tunfiskbuljong, dashi, i svært mange innvandrerbutikker siden dashi er en viktig ingrediens i den folkekjære misosuppen, og har du dashi i huset er det enkelt å lage foreldre med barn over ris.

Her kan du høre oyako-donbury-sangen

Ingredienser:
kyllingfilet skåret i terninger
løk i terninger
egg, minimum fire
vårløk eller purre

Saus:
2 dl dashi
0,5 dl soyasaus
en toppet spiseskje sukker

Kok opp sausen og ha i kjøtt og løk. Når kjøttet er kokt har du i vårløken. Deretter kvelver du bare eggene, som du har hvispet lett på forhånd, over. Når du så legger et lokk over stivner eggene og da mangler det bare å legge den ferdige retten oppå ris. mmm Oyshi.

Århundrets beste måltid!

Var på fjelltur i helgen. Ga alt. Jeg, en sinke? Jeg bet tennene i sammen og tenkte bestemt: "Nei!" Når vi endelig nådde toppen hadde jeg nesten føling av mangel på blodsukker, og jeg kan love at det rundstykke med svett Norvegia smakte himmelsk når vi endelig satte oss og unte oss litt mat!

På bildet: Biter med gulrøtter og skrelte agurkskiver, valnøtter, druer, te og grove rundstykker.

Egg+sjømat+røkt smak= sant

I dag hadde jeg restemiddag. Jeg fant det du ser på bildet i kjøleskapet: tre egg en skvett fløte, vårløk, fryste reker, litt laksekaviar og en deilig røkt ost. Smaksmessig er dette søskenbarnet til røkt laks og eggerøre, og jeg liker det veldig godt. Har aldri laget denne retten før så jeg tok en råsjans på at smakene kunne passe sammen. Dessuten hadde jeg dårlig tid, og dette gikk unna på et svisj. Det som tok mest tid var å pille reker, og jeg rakk å høre to sanger fra filmmusikken til Sofia Coppolas Marie Antoinette før de var ferdige. Fremgangsmåten er ellers superenkel: Visp først egg og fløte med salt og pepper før du heller blandingen oppi en varm stekepanne med smør. Stek i ett par minutter til omeletten er stimlet. Hiv over biter med røkt ost, vårløk og reker, og brett sammen. Skjær opp brød og agurker og Voilá!










Gud! Det var jo kjempegodt!! Jeg blir i godt humør når alt klaffer og jeg har funnet opp en ny smak. Artig.

Min første gang

Alle har en førstegangsopplevelse der gleden over mat plutselig åpenbarer seg og du sukker henført over å oppdage at mat er mer enn bare næring. Jeg kjenner ei hjemmefra som satte tennene i en burger fra Burger King for første gang og det smakte storby og uavhengighet. Første gang en annen venninne av meg fikk nylanserte Grandiosa servert på bursdagen sin ble hun gjengens kuleste, og vi snakker den dag i dag om de to Grandiosaene vi delte med andakt- og ketsjup. Listen er lang og inneholder alt fra et første møte med matkulturen i Frankrike via klippfiskåpenbaringer til den første sushi.

Jeg husker godt første gangen min: Det var da hele familien ble invitert til Tromsø fordi pappas firma ville tilby han en stilling der, og da gjaldt det å overbevise hele familien på fem at et liv i Tromsø var et godt bytte mot det vi hadde i Lofoten. Jeg var seks år, og alle misforhold mellom virkeligheten og historien slik jeg husker den må dere nok bare se gjennom fingrene med. Slik går historien: Vi bodde på SAS-hotellet midt i Tromsø og vi fikk kjøre heis opp til restauranten i toppen for å bli bevertet. Mamma hadde kledd oss opp og gjort et modig forsøk på å kjemme tre uregjerlige krøllhoder, og virkningen var at vi var høytidsstemt og rak i ryggen da vi kom inn i restauranten. Jeg var derfor preget av en stille forventning før maten ble servert: Pølser med pommes frites. Det er nesten patetisk hvor stor pris en seksåring fra Lofoten kan sette på ihjelkokte pølser. Likevel, er du oppvokst med hjelkokt og lettsalta fesk, eight days a week, så er pølser kult. Pølsene var imidlertid bare staffasje for det som virkelig fascinerte meg i en slik grad at jeg for alltid kommer til å være helfrelst på mat: En vakker, liten halv tomat som var formet som en blomst. Det var ikke smaken, men den omtanken noen hadde gjort seg for å skape noe nytt og delikat ut av en helt vanlig tomat som preget en liten barnehjerne slik at jeg husker det for ettertiden. Oppdagelsen av den fine, lille tomaten med takkete kanter forklarer kanksje hvorfor jeg like gjerne spiser med øynene den dag i dag. Japansk mat er spesielt stilig: Sushi, tsukemono, tempura… Alt en fest for øyet og en fryd for ganen.

- Og nei, det ble ikke flytting til Tromsø, det kom først mye senere...

Siden den første hendelsen har det kommet mange flere sjelsettende matopplevelser. Østers servert med guinness, belgisk sjokolade, carpaccio av laks og raspet sitron, ceviche, overmodne oster med portvin, blodpølse med koriander, champagne.. Listen blir lengre etter hvert som tiden går, og jeg gleder meg stadig til neste lille ganefryd. Hva er din første matopplevelse?