Himmelske deig

En gang i blant trenger jeg å få luftet husmoren i meg, og ingenting er som å elte å kna en deig for å føle meg i ett med de gode gamle kjøkkentradisjoner, og jeg tenker rutete duker, hekla klokkestreng og Alf Prøyssen på radioen.

Jeg digger at den omtanken jeg putter i deigen vil få den til å vokse og bli stor, smidig og himmelsk god.

Å elte å kna en deig er helt fantastisk! For det første får en ut masse aggresjon på denne måten. Har du kanskje sett Jamie Oliver når kan denger deigen ned i bordplaten så den truer med å løsne fra bordbeinene? Sånn skal det gjøres! For det andre er det kos å kjenne den rompempererte blandingen av mel og vann bli fast og fin i konsistensen under din kyndige hand.

For å få smak på deigen kan en tilsette en mengde ting: Valnøtter, chili, sesamfrø, revet ost, oliven, hvitløk, kardemomme, sukater, maismel, rugmel, speltmel, solsikkefrø, gresskarkjerner, sirup, safran, timian, karve, revet sitronskall, smør, egg, valmuefrø, yoghurt.Listen går i det uendelige.

Jeg hever alltid deigen i minst en time før jeg elter den igjen og setter den til en kort etterheving, og det bruker stor sett å bli veldig bra.

Mark Bittman, AKA the Minimalist vil ikke kna, men setter sin stolthet i å skape "the no-knead bread".

Hans teknikk har jeg aldri prøvd selv men jeg må innrømme at resultatet så meget meget fristende ut, så den skal testes ut. Men foreløpig holder meg til brødterapien min.